Bør jeg spare eller nedbetale lån?

|Posted by | Diverse, Forbrukslån
Tags: , , , , ,

Spare eller nedbetale lån?Er du mer fokusert på å spare penger på sparekonto enn å betjene gjeld du har akkumulert? I så fall bør du lese denne artikkelen.

Helt generelt er svaret på tittelen enkelt: å betale ned gjeld er viktigst, samtidig som det er en sikker form for sparing. Grunnen til at du bør nedbetale gjeld fremfor å spare penger, er at lånerenten som regel er høyere enn renten du får på innskudd på sparekontoen. Enda en fordel ved å prioritere gjeldsnedbetaling, er at du reduserer merkostnaden ved et potensielt rentehopp.

Men kan det ikke være fornuftig å ha boliglån? Det gir jo skattefradrag. Og hva med aksjesparing? Vi gir deg alle svarene.

Beste nedbetalingsform?

Hva slags nedbetalingsform som lønner seg finnes det ikke et klinkende klart fasitsvar på. Når variabler som lånetype, størrelse på gjeld, alder, økonomisk situasjon, inflasjon, skattefradrag og verdistigning på bolig kommer med i det store bildet, vil svarene variere.Nedbetale lån

Ulike typer gjeld – ulike prioriteringer

Det er vanlig for husholdninger å ha flere typer gjeld – gjerne en kombinasjon av boliglån, studielån, billån, kredittkortgjeld og forbrukslån. Når dette er tilfelle, er det kritisk å være klar over hvilke gjeldsforpliktelser som må prioriteres å bli kvitt først. Svaret er ganske enkelt den gjelden med høyest effektiv rente.

Har du eksempelvis kredittkortgjeld, vil renten på denne antagelig ligge mellom 20 og 30 prosent – langt høyere enn boliglånet som vil ligge mellom 2 og 4 prosent i dagens renteklima. Selv om beløpet på kredittkortgjelden er mye lavere enn beløpet på et typisk boliglån, vil rentekostnadene løpe raskere på denne typen gjeld. Derfor bør du prioritere kredittkortgjelden foran boliglånet.

Gjeld bør prioriteres i følgende rekkefølge: kredittkort, forbrukslån, billån, boliglån og studielån.

Sett riktig nedbetalingstid

Hvor raskt du bør prioritere å betale ned gjeld avgjøres ikke bare på lånets effektive rente. Det er også individuelle svar ut i fra hvilken aldersgruppe du befinner deg i.

Lengre nedbetaling er greit dersom du er ung

Den yngre garden med boliglån eller studielån kan sette en lengre nedbetalingsperiode på sitt lån, eksempelvis 25-30 år, da det gjerne forventes at en ung lånetaker vil få økt lønn i fremtiden. En lengre nedbetalingstid vil gjøre at terminbeløpene blir mindre, og det kan være godt i etableringsfasen. Vær likevel obs på at lengre nedbetalingstid også øker de totale rentekostnadene over lånets løpetid, rett og slett fordi at renten får virke lenger.

Vær oppmerksom på at unge ikke bør dra ut nedbetalingsperioden på alle typer gjeld. Det anbefales fortsatt at gjeldstyper med høyere rentesats nedbetales så raskt som overhodet mulig, uansett lånetakers alder.

Snart pensjonist? Prioriter rask nedbetaling av gjeld

For eldre som nærmer seg pensjonsalder gjelder det å kvitte seg med gjeld så raskt som mulig, da inntektsgrunnlaget kommer til å minske når pensjonisttilværelsen inntreffer. Den beste formen for pensjonsforsikring er å være gjeldfri den dagen man slutter å jobbe.

Dersom man som pensjonist har behov for å ta opp lån, finnes det som kalles seniorlån som et alternativ. Dette type lånet er beregnet for eldre over 60 år som eier egen bolig og har nærmest ingen gjenværende gjeld. Eldre kan dermed frigjøre penger i boligen oppspart gjennom mange år, og få et ekstra tilskudd til pensjonen. Pengene kan brukes til det man ønsker, eksempelvis kan man nyte pensjonisttilværelsen med flere reiser, oppussing av huset eller gi barna forskudd på arv.

Les mer om dette: Hva er seniorlån?

Dra nytte av lav rente på boliglånet

På tross av at de lave rentene på boliglånet gir økt rom til å betale ekstra på lånet hver måned, viser det seg dessverre at få velger å gjøre dette. Den dagen rentene eventuelt øker, vil det nok være flere som angrer på å ikke ha gjort dette. Selv om du har fått en nedbetalingsplan for å betjene gjeldsforpliktelsene, kan du alltids betale mer i avdrag enn det som er oppgitt i nedbetalingsplanen.

Ved å øke avdragene dine vil du bli belastet mindre i renter etterhvert som lånebeløpet synker, samt ha et bedre utgangspunkt ved eventuelle svingninger i din personlige økonomi. Å betale litt ekstra ned på boliglånet gir selvsagt også andre fordeler som at du blir raskere ferdig med boliglånet ditt, samtidig som du øker din egenkapital i boligen.Dra nytte av lav rente på boliglånet

Vær forsiktig med avdragsfrihet

Avdragsfrihet betyr at du kun betaler renter på et lån, mens avdragene forblir uberørt – en fristelse man bør tenke godt gjennom før man velger å benytte seg av. Gjelden må uansett tilbakebetales, du utsetter kun det uunngåelige ved å fryse lånet. Har du — eller vurderer du et fleksibelt lån med lang nedbetalingstid og avdragsfrihet? Da bør du lese mer om farene du bør være oppmerksom på, fra vårt tidligere innlegg.

Omstendigheter som plutselig sykdom eller arbeidsledighet vil selvsagt kunne påvirke din evne til å nedbetale store avdrag. I slike tilfeller kan det være lurt å benytte avdragsfrihet. Det samme gjelder i situasjoner hvor du ønsker å fokusere på å betjene dyrere gjeld raskest mulig. Da bør du fokusere alle midler på å kvitte deg med den dyrere gjelden, og bør derfor vurdere å bruke avdragsfrihet til å stoppe nedbetalingen på boliglån eller studielån dersom dette er mulig.

Denne metoden beskrives i dybden her: Snøballmetoden: Slik blir du effektivt kvitt gjeld

Skattefradrag er kun en bonus

Selv om du kan få skattefradrag for renter du betaler på lån, betyr ikke dette at du bør forsøke å beholde lån for å få maksimalt ut av skattefradraget. Mange tenker det er gunstigere å beholde gjeld for skattefradraget sin skyld, og setter de ekstra pengene som kommer inn på sparekonto. Dette er feil.

På tross av at du får noe igjen på skattefradraget, er det uansett en pris du må betale for å ha gjeld. Det vil koste mer å beholde gjeld, enn det du “sparer inn” på skattefradraget. Tenk i stedet på skattefradrag som en bonus du får årlig etter å ha betalt det du kan på dine utestående gjeldsforpliktelser.

Les også: Sjekk selvangivelsen for fradrag: Du har krav på mer enn du tror

Ingen regler uten unntak: Aksje- og fondsparing

Skal du spare, må du spare i noe som er forventet å slå prisveksten og som gir bedre avkastning enn å betale ned på boliglånet. Dette kan være aksje- eller fondsparing. Dersom du skal spare penger gjennom aksjer eller fond må du ha en økonomi som tilsier at du kan gjøre dette. I tillegg må du være villig til å utsette deg for svingninger i verdi og risikoen for tap. Plutselig kan du bli nødt til å realisere verdiene dine.

Eksempelvis kan du i stedet for å betale ned kr 100.000 på boliglånet som har en rente på to prosent, heller investere i aksjer som gir en gevinst på fem prosent. Da tjener du tre prosent på å investere i aksjer. Vil du ikke ta noen som helst risiko, er det bedre å betale ned gjeld enn å spare på bankkonto.Aksje- og fondsparing

Ikke sats på verdistigning på bolig

Boligprisene har hatt en økning på flere titalls prosent på kun få år. I snitt har eneboliger steget 34 prosent i verdi, mens leiligheter har hatt en prisøkning på hele 56 prosent ifølge Eiendom Norge. Vær forøvrig oppmerksom på at det er store variasjoner i verdistigningen fra hvor i landet man bor.

Med en kraftig generell økning i boligprisene velger flere å nedprioritere nedbetaling på boliglånet. Det kan det være fort gjort å tenke at man kan satse på verdistigningen på boligen, og leve på boligens verdier når man blir gammel. Dette anbefales ikke.

Dersom man skal bytte bolig når man blir pensjonist, er man avhengig av at man har nedbetalt mye gjeld eller har annen sparing. Med høyt boliglån kan boligbytte bli vanskelig. Regelen om at gjelden ikke skal være over fem ganger bruttoinntekt gjelder nemlig også pensjonister. Har man mye gjeld på boligen man bor i, kan regelen gjøre det utfordrende å få lån til å kjøpe en seniorleilighet når tiden er inne for dette. Nedbetaling av boliglånet vil dermed være mye viktigere for fremtidig økonomi, enn å satse på at verdistigningen på boligen.

Inflasjon og negativ realrente

Inflasjon bør ikke være en unnskyldning til å nedprioritere betaling på boliglånet. Inflasjonen har vært rekordlav siden midten av 1900-tallet, og ligger i dag på rundt 2,5 prosent.

Med 27 prosent av renteutgiftene betalt av staten, lånerenter under 3-tallet, samt at inflasjonen på 2,5 prosent, medfører det at realrenten etter skatt nå er negativ. Dermed fikk alle boligeiere med boliglån i 2016 hjelp av den negative realrenten til å redusere gjelden, da prisstigningen var høyere enn lånerenten. Sist man opplevde å få betalt for å låne penger var for 33 år siden. Med eksempelvis 2 millioner i lån, spiste inflasjonen 30.000 kroner mer av lånet enn du betalte i renter etter skatt. På tross av at dette er en situasjon som har pågått i litt over ett år, er ikke dette en situasjon man skal se på som en erstatning for å betale avdrag på boliglånet.

Lær mer: Hva er inflasjon?

Tom bufferkonto? Spar penger!

Selv om vi mener sparing er feil fokus vurdert opp mot prioritering av gjeldsnedbetaling, er det absolutt riktig å sette av ekstra penger i måneden dersom du ikke har tilgjengelige midler på bufferkonto. Er det én ting alle økonomer enes om, så er det viktigheten av å ha en økonomisk buffer dersom en uforutsett hendelse skulle oppstå. En slik trygghet er like viktig som det er lønnsomt på lang sikt.

Uforutsette hendelser kan blant annet innebære legeutgifter, bilreparasjon eller erstatning av kjøleskap.  Flere privatøkonomer mener at du bør spare alt mellom én og tre nettolønninger tilgjengelig på en sparekonto. Svaret på hvor stor bufferen er likevel ikke risset i stein – det avhenger av ditt inntektsnivå og andre omstendigheter. Dersom du eksempelvis vet at du har hvitevarer som synger på siste verset, eller har en bil som ikke er like medgjørlig lenger, så er det svært fornuftig å sette av noen kroner for å dekke kommende utgifter i fremtiden.

Se denne: 7 tips til smart sparing til bufferkontoSmart sparing til bufferkonto

Refinansiering kan gjøre deg gjeldfri raskere

Det å bli gjeldfri er noe de fleste nordmenn strever med. Med eksempelvis boliglån i en bank, forbrukslån i en annen, studielån hos Lånekassen, samt kredittkortgjeld på si, kan veien til gjeldsfrihet føles uendelig.

For å betale ned gjeld raskere og få en ryddigere oversikt over din økonomi, bør du vurdere å samle alle smålån og kredittkortgjeld under ett tak. Dette gjør du med et refinansieringslån. Enkelt forklart tar man opp et nytt lån for å dekke gammel gjeld. Et refinansieringslån kan gi deg mindre gebyrer og bedre rentevilkår.

Ved å samle dine små og større lån, trenger du bare å ha én kreditor og følgelig én forfallsdato å forholde deg til. Dette gir deg bedre oversikt over de månedlige utbetalingene dine, mindre sjanse for å glemme en betaling og dermed en ryddigere privatøkonomi.

Les mer om dette: Hva er refinansiering?

Helt gratis og uforpliktende