Slik vil valgresultatet påvirke din privatøkonomi

|Posted by | Diverse
Tags: , , ,

Erna Solberg og Jonas Gahr Støre kniver stadig mot hverandre på målingene.

Årets viktigste valg nærmer seg, og i år er det mer uforutsigbart enn noensinne. Erna Solberg og Jonas Gahr Støre kniver stadig mot hverandre på målingene. Har du bestemt deg for hvem du foretrekker som Norges neste statsminister? I denne artikkelen forteller vi hvordan valget du tar kan påvirke økonomien din.

I en undersøkelse Respons har utført på oppdrag fra SpareBank 1, fremkommer det at bare én av ti sier at partienes politikk i privatøkonomiske spørsmål er “svært viktig” når de bestemmer seg for hvilket parti de skal stemme på. Fire av ti mener at privatøkonomi er “ganske viktig”. Privatøkonomi er altså ikke en viktig valgsak for halvparten av Norges befolkning. Og kanskje er det ikke så rart:

– Generelt sett vil jeg si at folk flest vil merke lite på lommeboken i forhold til et regjeringsskifte. Forskjellen i økonomisk politikk mellom partiene er mye mindre enn man kan få inntrykk av i valgkampen, kommenterte fondsforvalter Gunnar Torgersen i Holbergfondene til Dine Penger før valget i 2013.

Litt vil det likevel ha å si. Med et objektivt blikk, og uten å ta for oss noen andre politiske temaer og debatter, vil du i denne artikkelen lese om hva de to ulike resultatene vil ha å si for din lommebok.

Skatt

En av de største forskjellene mellom den privatøkonomiske politikken til Erna og Jonas er hvor mye du skal betale i skatt. Mens Erna ønsker skattelette, og at ingen skal betale mer skatt enn det som er strengt tatt nødvendig, ønsker Jonas å øke skattene. Arbeiderpartiet ønsker mer i skatter og avgifter for å ha nok penger til alle offentlige oppgaver. Blant annet ønsker de å bruke de økte skattene på gratis fastlege til alle under 18 år.

Eiendomsskatt

Blir det ny borgerlig regjering lover de at det ikke skal være eiendomsskatt i norske kommuner innen de neste årene er omme.

– Den er grunnleggende usosial og rammer helt tilfeldig. Unge barnefamilier som kanskje lever helt på marginen, rammes av den, sier Finansminister og leder for FrP Siv Jensen.

Uten inntektene fra denne skatten kan kommunene mangle penger til viktige tiltak lokalt, men Jensen mener at kommunene bare behøver å prioritere annerledes. Faktisk har ikke driftsresultatet for norske kommuner, utenom Oslo, vært bedre siden forrige årtusen.

Arbeiderpartiet mener at hver enkelt kommune vurderer best om det er behov for eiendomsskatt der, og kan selv tilpasse den etter de lokale forholdene.Eiendomsskatt

Formueskatt

Høyresiden ønsker at formueskatten skal kuttes, slik at bedrifter ikke skal gå konkurs og legges ned eller flyttes til utlandet, men heller ha råd til å skape flere arbeidsplasser. Kutt i formueskatten kan også bety at mange av Norges aller rikeste blir nullskatteytere, noe de fleste, inkludert Jonas Gahr Støre og Ap, mener er helt uholdbart. Arbeiderpartiet ønsker å beholde formuesskatten slik den er.

Høyre mener videre at det er viktig å senke skattene for å skape nye arbeidsplasserog at “velferden bygges av jobber, ikke av høyere skatter”. SV-leder Audun Lysbakken mener på sin side at Høyre har mislyktes med sine argumenter for skattelette de siste par årene.

En ny måling utført av Respons Analyse for Bergens Tidende viser at 38 % er villig til å betale mer i skatt for å opprettholde velferden i Norge, mens 35 % er enig med Høyre og mener at skattelette er veien å gå.

Oljepengebruk

Før stortingsvalget i 2013 mente mange at Høyre ville være garantist for at den nye regjeringen, da spesielt FrP, ikke brukte for mye av oljepengene. Men på Stortinget har opposisjonen likevel ment at regjeringen bruker for mye av oljefondet vårt. En av farene ved dette er at økt oljepengebruk, spesielt i kombinasjon med skattelette, kan øke inflasjonen, og dermed også sette renten under press.

Faktisk har oljepengebruken økt med hele 60 prosent siden 2013. Dette tilsvarer over 20 milliarder kroner i året, og er mye på grunn av skatteletten de har gjennomført. Nå anslår Finansdepartementet at de framover “bare” kan øke oljepengebruken med 2-3 mrd kroner årlig.

Dette fører til et mye mindre handlingsrom for den blå regjeringen, da de fremdeles insisterer på skattelette. Erna mener dog at det vil gå bra på bakgrunn av økonomisk vekst og færre arbeidsledige. Hun sier at “vi legger bak oss en tid der det har vært nødvendig å bruke mer penger for å holde folk i aktivitet. Nå må vi klare å omstille oss, skape nye jobber, uten å bruke så mye penger”.økt oljepengebruk, spesielt i kombinasjon med skattelette, kan øke inflasjonen, og dermed også sette renten under press.

Privatisering

Et annet viktig punkt på valgagendaen er privatisering. Høyresiden ønsker mer privatisering blant annet innen utdanning, fengsler og helse- og omsorgsinstitusjoner. Årsaken er at de vil at folk skal ha muligheten til å velge. De ønsker et fritt behandlingsvalg som lar pasienter velge mellom all privat og offentlig behandling på statens regning. I tillegg argumenterer de for at økt konkurranse kan føre til lavere priser.

Venstresiden mener tvert imot at privatisering vil bidra til å øke klasseforskjellene i landet. Med privatisering vil de rike vil få det bedre, mens alle andre vil få det verre.

Arbeiderpartiet går til valg med “nei til privatisering”, og ønsker på sin side å erstatte den nåværende regjeringens privatiseringsprosjekt «Fritt behandlingsvalg». I stedet vil de bruke ressursene på tiltak som reduserer ventetid og bidrar til behandling av flere pasienter ved at pengene går til offentlige helsetjenester, fremfor å finansiere en privat helsesektor på siden av det offentlige.

Også når det gjelder skole og utdanning, kjemper Arbeiderpartiet mot privatisering. De ønsker å gjøre fellesskolen best mulig for alle og si nei til privatskoler. Dette begrunner de blant annet med at på en fellesskole møtes barn og unge med ulik bakgrunn, fra ulike samfunnslag, og lærer hverandre å kjenne.

Pensjonister

Dersom du er pensjonist kan valgresultatet faktisk vise seg å ha ganske mye å si for din personlige økonomi. Arbeiderpartiets Trond Giske mener nemlig at “en pensjonist med kr 470.000 i pensjon vil tape kr 100.000 over levetiden med dagens Høyre-modell”. Dette forutsetter at lønnsveksten forblir som den har vært de fire siste årene.

Høyre slår tilbake mot dette og mener på sin side at dersom reallønnsveksten er høy, vil pensjonistene tape penger på AP sitt forslag. Dersom reallønnsveksten blir i gjennomsnitt 2,5 % fremover, vil en person som går av med pensjon som 67-åring og lever til han/hun er 90 år, tape totalt 272.000 kroner i løpet av disse årene.

Ap og Giske tror at lønnsveksten vil bli noe høyere enn det har vært, nærmere bestemt om lag 1,5 %. I pensjonsforliket ble både Høyre og Ap, sammen med makroøkonomiske eksperter, enige om at dette var mest realistisk.

Dersom du er pensjonist kan valgresultatet faktisk vise seg å ha ganske mye å si for din personlige økonomi

Uføretrygdede

Når det kommer til uføretrygdede er det stor diskusjon mellom de ulike partiene. Høyre påpeker at en stor gruppe uføretrygdede må betale opptil kr 22.700 mer i skatt årlig dersom Arbeiderpartiet vinner valget og får gjennom sin skattereform.

Til tross for at Høyre vil gi denne gruppen skattelette, mener Audun Lysbakken at dagens regjering støter folk ut i fattigdom. Han argumenterer for dette ved å peke på uførereformen som ble innført i 2015, da det ble gjort store kutt i bostøtten.

Kontantstøtten

Dersom du har små barn eller planer om det i nærmeste fremtid, kan det være greit å vite hvordan partiene tenker i forhold til kontantstøtten. Her er det nemlig store forskjeller. Høyre-regjeringen har i løpet av de siste fire årene økt kontantstøtten til kr 6000 i måneden. Dette har de gjort fordi de er opptatt av å sikre familienes mulighet til å velge den omsorgsløsningen de selv mener er best for sine barn.

Arbeiderpartiet ønsker ikke å gi kontantstøtte til barnefamilier som ikke benytter seg av barnehageplass.
De mener at kontantstøtte skal begrenses til familier som har søkt barnehageplass, de kan da få støtte fram til de får plass.

Kontantstøtten

Midlertidig ansettelse

Dersom du er midlertidig ansatt kan valget ha mye å si for din fremtid. Den 1. juli 2015 fikk den borgerlige regjeringen gjennom sin endring i reglene om midlertidig ansettelse. Det kom da en ny, generell adgang til midlertidig ansettelse uten vilkår i inntil tolv måneder. Arbeidstakeren skal da ha krav på fast ansettelse etter tre år som midlertidig ansatt på generelt grunnlag og ved vikariater. Årsaken til at de ønsker løsere tøyler ved midlertidige ansettelser er fordi de mener at det får flere folk i arbeid.

Dersom Arbeiderpartiet vinner valget vil de fjerne adgangen til midlertidig ansettelse ved å reversere regjeringens nye regler. De frykter at den nye loven fører til at mange flere kun blir midlertidig ansatt over en kortere periode, og de ønsker derfor faste stillinger.

Bruk stemmeretten din!

Det er altså noen avgjørende forskjeller hos partiene som berører de ulike stadiene i livet ulikt. Uansett hvilken av disse gruppene du tilhører og hvilke saker du er opptatt av – bruk stemmeretten din 11. september. Godt valg!

Bruk stemmeretten din 11. september!